Først kom Opal i august.
Med store saftige fristende...
Det var så mange av dem, at jeg nesten ble gående på plomme-diett.
Jeg tok dem til og med meg på tur til utlandet.
På SPA.
Så kom etterhvert Victoria sine. De var fryktelig mange
og den stakkars fjortisen av et tre, måtte få tilført krykker til støtte.
Victoria sine var mindre. Surere. Hardere.
For lite sol. For mye regn. Og for mye skygge.
Nå ligger Victoria sine små, på glass.
Og godgjør seg i saftig sukkerlake.
Med vanilje, brunt sukker, sitron og granateplesaft. For syns skyld.
Der skal de få ligge en stund å vente. Som de herlighetene de skal bli.
Sognaplommene fra min far, er blitt til tidenes beste plommesyltetøy.
Også det med vanilje, lite sukker og litt sitron.
Noen glass skal få stå; til de kommer til et fruktelig, anstendig hjem.
3 kommentarer:
Et så varmt og nydelig bilde! Og jeg fikk uendelig lyst på plommesyltetøy...Har noen liggende, en det blir liksom ikke helt det samme med de som er kjøpt på REMA.. :)
bellissima
Mmmmm. Det hørtes skikkleig fristende ut :) Her var det streng plommediett til det var tomt.. med alt det fører med seg..
Legg inn en kommentar