Med lengsel etter blader som faller

Tenk at jeg kan elske at bladene faller!
Men kun med vissheten at det skal folde seg ut
nye irrgrønne blader til våren.


Høsten gjemmer, tross sine skarpe kanter og sine kalde vinder;
løfter om en ny vår og en gavmild sol.

Vinteren kan snart få lov å komme listende....
På myke, vennlige sko.



Petunia inviterer til høstlige billed-opplevelser i
fotokalender for oktober! Dette er min oktober-side i kalenderen!

FOTOKALENDER SEPTEMBER

September er plutselig snart forbi!
Min opplevelse av september, er at den har latt meg vente.
Den har ikke riktig ville avsløre sitt sanne jeg.
Den har latt meg vente på sommeren som aldri helt slo til.
Jeg har ventet på september inne,
mens regnet har fart forbi ute.
Jeg har lengtet etter det skal bli ordentlig høstkaldt,
så jeg slipper å tro på at det skal bli sommer igjen.


Dette brudesløret, Gypsophila muralis "Rosea",
har oppført seg som september.
Det har gjemt på sine blomster og på sine hemmeligheter i hele august
og endelig i begynnelsen av september, dukket de opp mellom regnbygene.
Ennå så holder de stand. Mot de samme regnbygene.
Jeg og brudesløret.
I septembers siste krampetrekninger.

Skynd deg å besøk Petunia i hennes kalenderverden!

FOTOKALENDER AUGUST

Før jeg glemmer det...
Jeg hadde så lyst å vise frem denne:



Denne malvaen (sto bare Wilde Malve på posen) har jeg sådd et par ganger
og det er virkelig en sommerblomst jeg MÅ ha!
Den vaier akkurat nå majestetisk 180 cm over bakken.
Den produserer drøssevis av vakre lilla blomster, igjen og igjen.
Den løfter et passelig høyt bed til større høyder,
den blomstrer forholdsvis sent, men da blomstrer den lenge!

Den er AVGJORT dominerende i augustbedet!

Til neste år ønsker jeg meg disse i blanding med
pastellrosa stokkroser, limegrønne revebjeller,
lilla senblomstrende alium og hvite skyer av brudeslør!

Da blir det oldemorsbed, bestemorsbed og Mathildes drømmebed i ett!

Sådd: 3. april 2011

FOTOKALENDER MAI

Dette er mitt bidrag til fotokalender i mai.

Denne vakre akeleien har stått standhaftig imot
stormer fra øst, vest, nord og sør.
Den har aldri fått muligheten til å stå helt stille; være helt i fred.
Bare fått lov å stå der og være mai-vakker.



Den har blitt dyttet frem og tilbake av vinden, er blitt ufrivillig badet i iskaldt, voldelig regn i fra alle himmelretninger...

Jeg kjenner det på kroppen jeg og.

Det føles som om elementene har herjet med meg på samme måte...

Jeg stoppet til slutt å forbanne stormen;
fant frem et lys og tente opp i ovnen.

Nå kan det bare bli varmt, varmt, varmt...

Se Petunia for flere kalenderbidrag

Fotokalender Januar 2011

Petunia begynner året med en fotokalenderutfordring!
Kjempegøy!
Jeg melder meg på med denne!
Innlegger inneholder riktignok flere foto, så jeg velger foto med kopp med blomstermotiv til å delta med. ( hvis jeg får lov Petunia...? )

Etter oppfordring fra denne fortvilte tidligere fuglenes beste venn, velger jeg å dele en smak av meisebollehimmelen...

Lokkemeiseballer



4 pakker delfiafett
Lettkokte havregryn
Svisker
Rosiner
Mandler
Nøtter
Tyttebær

Smelt fettet i en tykkbunnet kjele på middels varme.
Når alt fettet er smeltet, begynn å putte oppi godsaker fra kjøkkenskuffene...

Basen er LETTKOKTE havregryn!
Ikke bruk vanlige havregryn.
Det er ikke sprengte fuglemager og bulede meiseblikk vi vil ha,
men begeistrede utrop om: "Utsøkt kokehavre dere!"

Bland inn sviskene du aldri fikk spist og som du glemte å lagre på glass.
Nå har de blitt liggende å lufttørke i en halvåpen trist plastpose.
Triste som faen...Men
perfekt i et drømmemåltid for en meis eller to.



Hakk og putt oppi fettet. Ikke meisene altså...

Rosinene du har hatt liggende fra i fjor, for å putte i vørterbrød til jul,
før du kom på at du ikke likte rosiner i vørterbrødet alikevel...
Se DE kommer til nytte nå!
Fjærnøstene går bananas! Eller rettere sagt rosinas...
Virkelig rosinen i pøl....eh, bollen!

Mellom melposer og norgesglass med linser, bønner og helkorn,
kan du bruke de nøttekjernene som bare ligger og slenger.

Hakke & putte....i fettet!

Mandlene som skulle bli marsipan i sitt neste liv,
dvs til jul, blir en av hovedlokkeingrediensene i bollene!



Med mandelsmak i nebbet, drømmer meisene seg til sydligere breddegrader
og begynner å flørte med finkene.

Mandlene lokker til seg stilitser, grønnfink og andre nøttehungrige fjærkre.
Party, party....

Og til slutt-
Tyttebærene!!!
Lokkemiddel nr 1 i bollene. De er røde!!!
Har tidligere brukt rådyre tranebær, eller resten av noen sure rips fra fryseren.

Men altså. Tyttebærene bugner i min fryser!
Planlagt som syltetøy til hjorten som aldri kommer til å bli skutt her i gården.
Måtte ha fått i hus opptil flere hjorteflokker hvis de skulle matchet mengdene med tyttebær som er lagret her i huset!
Var på salg en gang...

Men nå altså; som superlokkemiddel på små fjærballer!

Bland alt sammen godt til passe konsistens.
Det bør ikke være for tørt og ikke for mye "løst" fett.

Klipp passende lengder av bomullstråd (15- 20 cm)
Finn frem det du vil bruke som former.
Jeg tok yndlingskoppen til min far


og da han skulle drikke kaffe i går måtte han nøye seg med et moderne krus!
Var ikke nådig da:
"Tenker først på fuglene ja" "Fuglamat!!! "Jysses..."

Legg de to endene av tråden i bunnen av koppen/formen,
øs oppi meisebollerøre og trykk lett på toppen med øsen.
Sett kjølig ca 1 døgn.

For å slippe å servere meisebollene i porselenskopper på fuglebrettet,
(kan fort føre til litt mye knusing)
kan det være en fordel å løsne bollene fra koppene.
Tapp varmt vann i en liten panne,
dypp koppene og løsne med en liten spiss kniv!

Voila!


Fuglehimmel!!