Farvel Lorenzo!

Addio Lorenzo! Farvel Lorenzo! Perche doveva spengersi la tua luce? Cosi presto? Hvorfor var det akkurat ditt lys som slukket så altfor tidlig ? Lorenzo var vår unge vakre, spill levende venn i Firenze. Lorenzo som nå i juli, så gjerne ville gifte seg med min vakre niese. Hun planla å reise tilbake for å gå på date... Lorenzo var en av disse få, med en helt særegen utstråling. Han hadde liksom et indre lys. Øynene gnistret når han snakket, kroppen levde sitt eget liv og smilet ville ingen ende ta. Lorenzo var en fiaccheraio! Med hest og vogn tjente han til livets opphold. Min bedre halvdel, jobbet med akkurat det samme da jeg traff ham. En kusk med hest og vogn som viste turistene de vakreste piazza`ene i Firenze. Begge to fikk kvinner til å lengte seg tilbake igjen til Firenze. I går morges var Lorenzo, hans far Alessandro og onkelen på hare-jakt i skogene utenfor Fiesole, nær Firenze. Kl er 04.30 på morgenen og de lister seg bortover en sti i skogen. Først går onkel, så Lorenzo og sist går Alessandro, Sandro som han blir kallt. Plutselig så snubler Alessandro, geværet går av og et skudd treffer Lorenzo i brystet. Treffer hans egen sønn! Alessandro og hans bror klarer å få Lorenzo inn i bilen og det bærer avgårde det de klarer til nærmeste sykehus. Men det er for sent. Altfor sent. Lorenzo klarer seg ikke. Hans far er i sjokk. Hans onkel likeså. Men aldri kan nok Sandro, også en nær familevenn av oss, tilgi seg selv. Lorenzo begraves i morgen. Fredag den 21.september. Han ble bare 32 år. Til alle dere som skal på jakt i helgen: Take care! Un abbraccio forte Lorenzino XXX

LORENZO CERBONE