Loddent vennskap

Det er jammen godt at det finnes varme håndklær, etter en arbeidsom dag i kaldt vinterregn!

Italienske frø i gave til dere!

På dyppdykk i frøboksen, finner jeg skjulte skatter!

Massevis av frø som roper etter oppmerksomhet og fuktig jord!
Spesielt disse fra "Franchi sementi", frøprodusent siden 1783.

Plutselig en dag så jeg at jeg hadde passert 50 følgere og akkurat nå 51!!
Så det tenkte jeg kunne kombineres,
med spirelykke og hagefryd, for flere enn bare meg!
Så derfor deler jeg disse frøene med 3 av dere:

Artisjokk "Violetto precoce"
Løk "Rossa lunga di Firenze"- avlang, mild og nydelig
Paprika "Peperone Corno rosso"- avlang, supersøt
Vannmelon/Anguria"Crimson sweet"- Nydelig kjempestor, avlang vannmelon med få frø.
Basilikum "Basilico bolloso napoletano"- Bare nydelig, lubben basilikum!

Artisjokken (Carciofo) har jeg dyrket ute, men den kunne med fordel ha fått en plass
på et mye lunere sted enn min vindfulle utsikts-tomt.
Akkurat nå står fjorårets, å sover sin kalde vintersøvn i garasjen.
To-åringer. Legges i vann et døgn før såing.

Løken smakte fortreffelig i fjor, til tross for en utrolig fuktig og vindfull sommer. Plantes i sandholdig jord på en lun, solrik plass.

Paprikaen har jeg spist masse av, men ennå ikke prøvd å dyrke.
Jeg orker ikke å gå i gang med drivhusplanter i år; uten drivhus, så værsågod!

Vannmelonen sådde jeg for et par år siden, de spirte kjempebra,
men døde desverre ute i det fri.
Trenger varme! Legges i vann et døgn før såing.

Alle disse frøene, ville jeg etter prikling satt i en blanding av 70 % sand
og 30 % kugjødselkompost.
Jeg bruker ofte litt knuste kongler som drenering i potter.

For å bli en av 3 heldige, kommenterer du dette innlegget,
så trekker jeg ut 3 av dere!
Dere som vinner, gir meg adressen pr mail, så sender jeg frøene i posten!
Lykke til!

"De aller viktigste tingene her i livet....

...e vel ikkje å være liten og søt som en fløtekaramell?"

"Viktige ting, MÅ vel være RESPEKT mann; for de som har levd noen vintre lengre!?"
"Å legge fra seg skiten utenfor hjemmet ditt
og å la være å ødelegge absolutt alle gardinene på absolutt hele villa-området?"
"Det må vel være det aller-absoluttigste viktigste mjaouvel?"

"Betyr det ikkje nokke lengre, det å være snill og ganske veloppdragen ?
(Di gangene eg hopper opp på kjøkkendisken; e det jo bare fordi det lukter
så jækla godt av nykokt pale...)

"E det kanskje superviktig å løpe rundt etter en dau lekemus ?
"INNE? Mjhallooo?"

"Her må eg jobbe hardt å fange mus, fjærkre og holde styr på eiendommen...."
"Og så kommer han der gule pelsdotten,; gjør seg te og tar hele plassen ?"
"Greit nok; eg får litt mer pale på mitt fat og eg får kos eg og."
"Men det e ikkje alltid så godt å se på; at han tar sjarmør-etappen!"
"Gang på gang..."
"Ville bare nevne det.."
"Eg va her først!"

Hilsen Rossi den I, av huset Villa di Rossi, snart 8 år

Flekkete X-faktor- LAMIUM MACULATUM

Turen er kommet til de andre...
Til de andre, som ikke alltid nødvendigvis;
trenger å stå fremst på blomsterscenen.
Men som er med i bandet likevel...

En dekorativ, bunndekkende favoritt.
Bladene skifter farge.
I forskjellig vær og etter på hviket stadie
i livs-syklusen de befinner seg i.

De starter som lysegrønne; akkurat slik som vi mennesker...

Deretter fortsetter de i ulike nyanser. Til rosa og til lilla og nesten blått...

Jeg har satt dem som kant-plante i det pastellfargete rose-bedet mitt.
Men jeg har ikke bestemt meg for om de skal få fortsette å bo der.
For med enorm voksekraft og innvaderende kryp-evne,
kan det lett virke litt uryddig.

Uansett, prydverdien er udiskutabel og FLEKKTVETANNEN
er dermed en klar X-factor-favoritt!

Tusen takk til Anne, for initiativet og kjempejobben med X-FACTOR!

Gårsdagens nyheter ?

- E det det eg e blitt redusert til ?

- Det e jammen ikkje mye oppmerksomhet eg har fått
siden jeg trådde mine første potefar her i gården!
Matmor har ikkje akkurat hatt det travelt med å kringkaste meg akkurat.
De der irriterende blomstene sine viser hon frem titt og ofte.
Til alle som vil se dem!
Og hadde dokkar bare sett alle de skumle frøene hon viser frem
og bare hiver rett i jorden!
Bortkastet! Mjau. Prøver å hjelpe med å redde de frem igjen,
men da blir hon illsint og kniper meg i ørene. Mjaa..uff

Ja. Selve gullgutten e det ikkje mye snakk om nei!
Og gullfargen min, den e visst ikkje noe hon e overbevist om at eg har...

- Kanelfarget!
- Tror hon at eg e en vanlig skillingsbolle eller?
- Kanskje hon vil spise meg ?
- Eller kamelhårsfarget? Særlig...
- Kamelene ser jo veldig lur ut der de går rundt på høye,
knoklete og ustøe bein der nede på den Animal Planeten... Loosers. Looooosers.....

Revefarget ? Litt mer tiltalende, men rever e så irriterende nebbete...

Men de stolte, store jegerne; løvene! Mjaiippi! De e jo helt make til meg! Hallo!
Og de listige pumaene... De kunne jo vært småsøskene mine. Mjauuu- Grrr....

Nei, nå e det best det blir litt mer oppmerksomhet her i huset!
I morgen skal eg forresten jage 3 kjøttmeis, 1 gigantisk gulspurv
og minst 3 svære kongler!!!
Eg er skogens kongle!!! ( eller va det konge..) Eg mjauruuuler!

Hilsen Oscar den III Vindenes, av huset Villa di Rossi. 6 & 1/2 mnd

LILLA X-factor

Hos Anne på Moseplassen er det fremdeles masse X-factor!
Sjekk ut helgekandidatene HER!

Lilla. Viola, Fiolett....
Min lilla Alium "Purple Sensation",
er kandidaten som skal forsvare min ære i lilla-het..

Denne vakre fargen, er for meg helt livsnødvendig i hagen.
Kombinert med en annen livsnødvendighet; løk, blir det fest!

Jeg samler på lilla.
Jeg har lilla-dilla på lavendel og lilla roser.
Rosene gir seg riktig nok ut for å være Blue Moon eller Rhapsody in Blue,
men deres sanne ansikt er...ja. Lilla!
Mange av urtene jeg har, blomstrer med lilla blomster:
Timian, salvie, isop, forskjellige mynter....

Forza Viola!
I Firenze ropes det: Forza Viola, eller heia lilla !

Utrolig nok ropes det etter Firenze`s fotball-lag, Fiorentina
og ikke etter en eng full av alium, lavendel og blå roser!
Det er nok fordi at Firenze har en Iris (fiol) i byvåpenet sitt,
og dermed har fotballspillerne obligatorisk, iført seg en iris og-fiol-farget drakt.
Ikke noe særlig mandig farge i utgangspunktet, men italienske menn har
aldri vært, hverken redd for å pynte seg, eller å synliggjøre
sin maskulinitet samtidig!

Blandt skuespillere derimot; i hvert fall i Italia, betyr det ulykke å kle seg i lilla!
Det sies at i middelalderen, under fasten, gikk prestene,
representanter for datidens utøvende myndighet; kledd i lilla!
Det var forbudt å sette opp skuespill og enhver form for teater i fastetiden.
Det betydde at skuespillerne måtte gjøre dette i skjul.
De måtte jobbe eller sulte!
Dermed ble lilla, i form av øvrigheten; noe de fryktet og etter hvert hatet.
Og altså; fremdeles den dag i dag, unngås det lilla farger i teateret!

Luciano Pavarotti; himself, skal rygget ut av Teatro Regio i Torino,
uten å ha sunget et eneste: O Sole mio...
Det etter å ha kikket opp i taket på teateret.
Det var lilla!

Men i hagen min.
I vårt Eden....

Forza Viola!

RØD X-factor

Lunefull og overlegen.
Vakker som en blåblodet, sensuell, fransk fyrste.
Høyreist og staselig.
Ja, BARKAROLE er alt dette!

Bortsett fra at dens hjemland er Tyskland.
Men det pirrer likom ikke like mye; å tenke på at sensuelle fyrster er tyske...

Knoppen er nesten bek-svart når den først åpenbarer seg.
Den bærer bud om parfymerte rosefantasier...
Bladene er vanvittig vakre.
Mørk grønne med svarte og blodrøde nyanser.

Og duften kan slå deg fullstendig i bakken...

Bladene åpner seg et og et om gangen
og den bruker ofte tid før den åpner seg helt.
Men når den brer ut alle sine fløyels-røde blader,
avslører den et hjerte av gull!
Eller rettere sagt et gult fandenivoldskt øye!
Hvem hadde trodd at det gjemte seg under den rød-svarte,
tettsittende fløyelsdressen?

Og X- Factor ? Barkarolen har hele pakken!

Anne på Moseplassen fortsetter å utfordre oss i en blomstrende X-factor-verden!
Du vil ikke angre et besøk hos henne!

Barkarole. Stilkrose. Opphav: Evers/Tantau. Tyskland 1988. Blomstring: Remonterer bra. Høyde/bredde: 1 mtr/ 80 cm Herdighet: H 3. Utsatt for meldugg. Blomsterfargen holder seg mørkest i kjølig vær.

BLOMSTENES X-FACTOR- GUL

Det kribler i kroppen..
Spenningen føler hun helt ut i de gull-gule bladspissene.
Hun prøver sakte å nærme seg scenekanten.
Hun passerer de visne potetløv-koreguttene i hjørnet av scenen.
Hun svelger; jager bort sommerfuglen som har landet midt på hodet hennes.

De høye modellskjønne dill-kvist-danserne,
ser nedverdigende på henne der hun passerer under dem.
De rister på sine grønne afro-krøller
og strekker overlegent ut sine lange, slanke lemmer.

Hun er nesten fremme. Hun hører musikken begynne.
Publikum er urolige og roper henne fremover..

Hun tar de siste to skrittene... rensker strupen
...og begynner å synge med sin dype , litt raspende sensuelle røst...
Calendula Simone stemmer i "Feeling good....."

Anne på Moseplassen inviterer oss til talentkonkurranse!