Vinterens våte tårer

Hvis jeg hadde hatt ski, hadde de forlengst blitt klimaflyktninger.
De hadde seilt til Sibir eller til et annet crispi, hvitt, vinterland.
Hadde jeg hatt akebrett, hadde det nok dødd av sorg og lengsel etter en koselig ende...

Hadde jeg hatt skøyter, hadde de nok allerede rustet litt hen.
Men de hadde kanskje kommet i bruk. Hvis vi hadde bodd i vinterland.

Nå gråter himmelen kalde, frustrerte tårer.

Tårene renner over. Begeret er fullt.
Innimellom er tårene helt hvite. Blendende hvite og prikkende iskalde.

Men det er den mørke himmelen som er aller tristest.

Å kjære lys, kom snart tilbake!
Jeg savner deg så!
Kom tilbake å vekk meg opp fra en eksistens uten livgivende dagslys.
Fra en hverdag med trette skuldre, kritthvit hud og nattsvart sinn

Hent meg ut, opp: Pirr meg med ditt gledelige gjensyn.

I følge Petunia, på hennes himmelske utfordring i dag; er vi halvveis gjennom årets vinter akkurat i dag.
Takk og pris!

Lyset kommer snart igjen...