Troen og håpet på et liv etter en ussel blomstring...
...har gitt frukter!
Men siden disse røde små har levd i en konstant stresset hverdag,
der de er blitt flyttet inn og ut hver gang det har vært et solgløtt, har det dessverre hendt at de er blitt glemt en kveld eller to. UTE!
I mørkenattens skumle, mørke stillhet.
Blåfrosne og fornærmet, har de såvidt hilst på meg om morgenen.
Hvem vet hva de har opplevd i løpet av natten.
De var i hvertfall stive av skrekk
og med frostroser på røde kinn om morgenen.
Men jammen er de ikke blitt gode alikevel!
Og Mathilde fortsetter å drømme om drivhus...
.jpg)
.jpg)
.jpg)
5 kommentarer:
SÅ flotte tomatar!
Ha flott ny veke :-)
Det er tøft å være en liten tomat, det er godt de er flere hehe.
Fine bilder og tomater ,Marit.
Heisan. Takk for kommentar på min blogg. Mange fine bilder å sjå på din blogg. Og eg blir jo kjempeimponert over at du har klart å få raude tomater i det heile tatt !! Helsing frå Tullik som også bur på ei øy på S ut mot havet (Stord).
Ingenting er så godt som egendyrkede tomater! Og fine bilder blir det jo av sånt også! :)
Og det hortensiabildet ditt lenger ned er bare såå vakkert!
Du skulle bare vite hvor lang kommentar jeg hadde skrevet og så ble den borte. Men kort sagt - bildene dine er helt råe og jeg synes at du med dine tomater fortjener et veksthus. Også at du burde smake de polske bringebærtomater som smaker tomat og bringebær samtidig. Ha en nydelig uker, Mathilde. Kos.
Legg inn en kommentar