Sorgen kommer sigende.

En fredelig litt grå sommerfredag,
ble til en blodrød meningsløs massakre.
Frykten ungdommene opplevde...
Frykten og sinnet kommer til å bli sittende i oss lenge.
Den kommer til å merke oss og kommer til å kle av oss.
Kle av oss vår naturlige åpenhet og vår medfødte norske naivitet.
Flukten fra et monster; kledd i vennlighet...
Desperasjonen, skrikene, blodet...og så stillheten.

Hvor skal vi finne styrke ?
Hvor skal vi finne tro ?
Uskyldens lys ble slukket der på den grønne øya.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar