PETUNIA begynner årets første mandagstema;
med vidåpne muligheter...
FORVENTNING
Det er et ord som ofte går igjen i mitt liv...
Hvilke forventninger har jeg for i morgen ?
For neste uke?
For våren som unektelig kommer?
Snart...
Eller til hele det nyfødte, blankpussede 2011 ?
Året er nytt- som et blankt lerret.
Rammene er ganske tydelige, men innholdet er ennå ukjent.
Å ønske seg noe sterkt nok- skaper forventninger.
Å fortelle andre hva du ønsker deg mest-
skaper forventninger hos dem.
På hva du vil klare å oppnå.
Hva du vil orke...
Vil du seire ?
Vil du ha suksess ?
Vil du bli lykkelig.
Lykkelig nok ?
Det er sunt å ha forventninger.
Jeg elsker å ha forventninger!
Mest til meg selv.
Og til de som jeg vil vel.
Forventningene ligger å slumrer ennå;
gjemt i det ennå barnlige, nye året.
De venter på meg,
på at jeg skal gripe tak i dem.
Sanse dem.
Leve dem ut.
Glede meg over og- med dem.
Av og til er det best...
Å bare eie dem.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
3 kommentarer:
Så vakkert du har skrevet om forventing - og så sant også!
ofte er det beste plnaleggingen - eller forventingen som ligger i det.. Målet er ofte bare en liten bonus i parantes i forhold!!
Helt enig! Gleden over å være forventningsfull, skaper spenning, glede og positivitet. Og i begynnelsen av dette året har jeg forventninger; samtidig som det jeg har forventninger til, er litt utydelig pga litt for store utfordringer på en gang. I året som er gått.
Så mine foreløpige forventninger er mer som umalte lerret, som jeg har prøvd å illustrere her.
Takk:-)
Som Søren Kirkegård sagde.. Forventningens glæde er den største.. :-)
Legg inn en kommentar