Å holde pusten...

1.ste søndag i advent og det er akkurat som om naturen holder pusten.
Alt er stille. Frossent. Tilsynelatende.


Oppi en forfrossen gran roper en blåmeis:
- Den e min, den er min, den e min-
i det en halv kongle har satt seg fast i et greinfeste
og blåmeisen triumferende kan juble over fangsten.


I granen er det så vidt det siger liv.
Innerst; innenfor alle årene- banker et grønt hjerte.
Drømmen om vårens sevje er et fjernt minne.
Granen er trett av dage. Og fryser på beina.
Den holder pusten. Langt inne...


I myrdammen ligger paddene i dvale.
Under isen holder de pusten. Tilsynelatende.

Stål-isen på vannet bak huset, er over 16 cm tykk.
Den lokker til seg nefertiti-familien, som leker seg lystig og får røde kinn.
De mister nesten pusten.
Av den kalde vakre novemberdagen.


Mens dagen skynder seg forbi, slipper jeg pusten.
Ut. Puster ut.
Holder den ikke lenger inne.
Sjekker ut av november.
Ønsker advent og julestrev velkommen.
Tilsynelatende...

NOVEMBER

Året går mot slutten og dagene er korte.
Kulden kryper inn i ryggmargen, iskalde vinder truer på hvert hushjørne...

Borte er vår, sommer og høst.
Alikevel er november vidunderlig vakker.

Med skarpe livgivende, men kortvarige solstråler.
Med sin mørkeblå fløyels-stjernehimmel.
Å kunne sitte inne under teppet å se ut, se ut på fargespillet.
Å drikke glovarm te til hjemmebakt eplekake.
Deilige ullsokker på beina varmer...
Mens jeg venter på advent; venter på den søte juletiden.
På neste års forlokkende vår...

...nyter jeg november.

Skjokolade. Mm- mm....

Jeg har lyst å følge opp denne damen sitt hjertesukk!
Hun er seriøst bekymret for fremtidens lørdagskos.

Skjokoladen- hele Norges trøst, reservekjæreste,
førsteplass-innehaver av Deilighet de luxe, skal bli så dyr og eksklusiv
i fremtiden, at den vil koste like mye som russisk kaviar!
( Som om den karen, eeh.. kaviaren noensinne har vært i mine nytelsesdrømmer! )

Noen superintelligente forskere kalkulerer altså
med fremtidig sjelden og rådyr skjokolade!

I første omgang tenker jeg- grøss og gru!
For en fryktelig katastrofe...

Men så...

Endelig tvinger det seg frem en løsning
på mine utfordringer med å bli slank igjen.
Det blir så sjelden at man kan unne seg skjokolade,
at en risikerer å bli syltynn!

Og...

Endelig blir det offisiellt å luske seg rundt blandt godtehyllene.
Slutt på å skjule kokosbollene og firkløveren under brokkolien.

NÅ blir det hipt; å freidig vise frem den skinnende røde Troikaen.
Det blir skikkelig høy-status å være en godtegris.

Nå kan de altfor tidlige marsipanjulegrisene med skjokoladetrekk,
ligge der som søte lubne fristerinner; blandt avokado, pærer og kyllingfilet.


De kan riktig fryde seg i sitt praktfulle marsipanparadisfett.

Denne damen har nemlig lagt i sovepose om natten
utenfor Rema for å sikre seg.
Etter å ha klort meg frem blandt hysteriske damer med lavt blodsukker
og hurtige dresskledde offshore-ansatte guttemenn,
ligger gevinsten der og venter i handlevognen.
Misunnelsen til de som sov bak meg i køen,
er påtakelig.
Tårene sitter lett.

Det skal nytes.
En skjelden gang.
Etter flere magre skjokoladeuår,
er jeg rett og slett blitt fullstendig skinnmager!!!

Da blir det meg og den deilige skjokoladen igjen.
Fordi jeg fortjener det.

Løkfreak

Endelig er de her!

Salg på blomsterløk kan ikke forbigåes i stillhet.
Plantasjen har akkurat nå Kr 100,- for 10 poser med løk.


Så er det om å gjøre å plante dem omgående ved nærmeste glimt av dagslys.

I mars i år sto jeg med løk som var pill råtten når jeg endelig fant igjen kuppene fra høsten 2009.
Noen var blitt til støv. Rullatorløk kan en si.
Men en god del virket rimelig oppegående sett fra en blomsterløks ståsted. I fra mitt ståsted, lukket jeg øynene, måkte de fort ned i jorden, ba til løkguden over alle løkguder og lot det stå til.

De fleste belønnet meg med blomstring!
Og tror du ikke det plutselig blomstret på de mest alternative steder?
Borte med garasjen blomstet Queen of the Night-tulipaner.
Dette var skikkelig rullatorløk som jeg ikke hadde klart å se på en gang før de fikk hvile under en stein eller i noe sandblandet jord i full fart.

Flau over løkens utseende og over min egen løk-kåte shoppegalskap, hadde jeg fortrengt mishandlingen av dem, da de plutselig dukket uhemmet opp blandt ugresset ved garasjen! Frekke svarte frøkener!

Så håpet lever. Om at blomstringen våren 2011 skal bli tidenes blomstring.
Med dagens fangst på 30 poser med ca 10 i hver + de jeg ikke turde å la være å kjøpe for noen uker siden- å joda...
Rullatorløken ruler i år også!

Dette bedet fra septembervakker Praha får duge som inspirasjon så lenge...

TRE FASER I EN BLÅ MÅNE

Rosen BLUE MOON,
ble min en vakker dag i Hardanger. Med fulle knopper tidlig i vår,
ble den med sin berusende duft,den første rosen til å glede meg.

I begynnelsen fikk den stå i en krukke ved terassedøren.
Jeg tok meg selv i; å gå altfor mange ganger
inn og ut av den samme døren.
Bare for å kjenne den vidunderlig forlokkende, litt intense duften.
Bare for å se hvordan knoppene forandret seg fra dyp cerise.
Til lysere blårosa, så til lekker svak lavendelblå
og til slutt til isblå-lavendel-hvit.....

Nå har den tatt plass MELLOM hvit og blå lavendel.
Den hadde fremdeles knopper her om dagen.
Første uken i november....


Blue moon, you saw me standin' alone
Without a dream in my heart, without a love of my own
Blue moon, you knew just what I was there for
You heard me sayin' a prayer for
Someone I really could care for

And then there suddenly appeared before me
The only one my arms will hold
I heard somebody whisper "please adore me"
And when I looked, the moon had turned to gold

Blue moon, now I'm no longer alone
Without a dream in my heart
Without a love of my own

And then there suddenly appeared before me
The only one my arms will ever hold
I heard somebody whisper "please adore me"
And when I looked, the moon had turned to gold

Blue moon, now I'm no longer alone
Without a dream in my heart
Without a love of my own

Blue moon, now I'm no longer alone
Without a dream in my heart
Without a love of my own

Music and lyrics: Lorenz Hart, Richard Rodgers

Flere sommerminner...

" Sommerkvelder i Eden"

"Summerwine"

....min nye favorittrose. Den blomstrer ennå i frosten!

" Ufattelig vakre Barkarole"

" Trofaste valmuevenner"
"Engletrompet Jane Doe"


Vet ikke helt om jeg ble så begeistret
som førstegangseier av trompeten..
Duften var ganske spesiell, og bladene sutret stadig.
Og egentlig bør den stå ganske høyt
for at man i det hele tatt skal se den.
Har satt den til innfrysning på terrassen:-(

"Frokost"
" James Grieve i blomst" Og ja; det ble epler av det!

"Georginekupp hos Mester Grønn"
"Tulipa Jane Doe"

"I skyggeland"
"Mot vest"
"Urtehjørnet"
"Clematis Enormus med Piccolo Casas Fuglicus"
"Rosa Laguna"


Og natten faller på...

Roseminner i SommerEden

Sommeren forsvant så altfor fort.
Bare litt av det jeg hadde planlagt å gjøre i hagen, ble gjort.
Bare noen av solsommerdagene jeg drømte om, kom.
Bare noe av blomsterfloret, fikk jeg på fotominne.
Resten av floret får blomstre på netthinnen.

Lavender Friendship



Hageåret lever heldigvis sitt liv hele året.
Enten i fysisk og kreativ utfoldelse,
eller i en fantasi med bugnende velfylldte, ugressfrie bed.



Tuscany & Petunia Lavender Dream

FRK HAGEGJEST 2010

Dette er min deltaker til konkuransen!
Tusen takk til moseplassen for flott initiativ nok en gang!

Frk Solnedgangsprimaballerina.

Hun er min frekkeste hagegjest;
foreløpig fanget i linsen i år.

Hun er den mest elegante, men også den mest nærgående.
Hun er den lyseste og fagreste,
men også den mest glupske og kjappeste.

Hun skyr ingenting for et palehode,
og flyr gjennom ild for en leverbit.
Hun frykter ingenting, flyr så nært hun må,
Hverken tollekniv, eller fiskekrok stopper henne.

"Må ha, må ha , må ha...."

Urmåkeskriket; i kysthagen!

En palespor, et makrellhode.

" Må ta, må ta, må ta...."

Nebbet hugger til;
en fartskontroll hadde stoppet henne med sirener.
Alt forsvinner i et forrykende tempo.

Fiskeblodet skvetter.

Kysthagens rengjøringsmesterinne!

Et øyeblikk og alt det skitne er borte.

Etterpå er hun helt ren!
Synlige spor etter de som måtte blø er borte.

Skinnende hvit som den reneste snø.

Skjør og vakker som en prima ballerina.
Dansende flyr hun sin vei.



I solnedgangen......