onsdag 21. april 2010

ABC i ord og bilder: A



Takk til Petunia for denne muligheten til å leke.......
Oppdaget ABC- og traff på denne rabbagasten.
Er han en ANGRENDE SYNDER?
(OBS 18-års aldersgrense)



- Mj.. nei.. - Angrer vel på ganske lite jeg...


- Nam- nam Grønnfinkestek!
- For litt siden lekte de kjæresteleker under buskene...
- Mjiiaa-yeah-yeah.
- Nå er Mammafinken borte vekk! Uffda. Yammi...

- Våren er deilig!
.... La-la-la-mja-mja..auuuu!!!

- Herremåltid altså...

- Livet RULER!
- HA! Kastrert? JEG?
- So what.......Dam-di-dam-di-dei...

7 kommentarer:

Mia / Nordlandspia ツ sa...

Fint innlegg om småfuglenes mareritt :) Og for en NYDELIG pus! Skikkelig vakker!

- nordlandspia

nefertiti sa...

Et rått innlegg. Helt rått ... ;-)

Annettes space sa...

Katten er jo et rovdyr. Uanset hvor søde og kærlige de er på mors skød, bliver de snigende dræbere udenfor. Synd for fuglen, men sådan er livet (og døden)...
Godt indlæg og skønne billeder af en dejlig kat :-))

TorAa sa...

Slik er nå engang våre små kosete venner.
Når de jakter, synker jo vårt kattematbudsjett drastisk;-).

Jeg forsøkte å regne på det en gang, hvor mange flere fugler det hadde vært uten katters inngripen. Det ble flere millioner. Pr. år. I Norge.

Petunia sa...

Så kjekt du vil være med å leke med ord og bilder her på ABC'n! Beklager mitt sene besøk, men jeg har vært så opptatt de siste dagene.
Dette er nok medaljens bakside ved å ha katt, dessverre. De tar en del fugler her de to som vi har her. men jeg har tatt vekk mye trær og bukser i hagen, så det er ikke så lett for kattene å snike seg rundt mer.
Dessuten er kattene mine blitt så gamle at de gidder ikke å jakte så mye lenger;)

Mitt andrum sa...

Som en dokumentär naturfilm med stillbilder. Dramatiskt men naturligt. Bra fotat...// barbro

Mathildes Eden sa...

Takk til alle for flotte tilbakemeldinger! Og ikke minst, utrolig kjekt å få besøk av masse nye bloggvenner! Jeg har brukt litt tid på å fordøye dette med all den drepingen i hagen min. Men etter som uerfaren å si " fy, fy skamme seg slemme pusen, har jeg resignert og prøver å gi ros til pus. Han er sikkert forvirret nok, etter å ha måtte leve uten sine to manndommer, om ikke han skal bli frustrert over ikke å kunne få jakte. Vi håper jo på at han tar mus og rotter og. Jeg skal i alle fall prøve å skjerme de små Blåmeiseungene, når de skal lære å fly fra fuglekassene i Eden.