søndag 28. oktober 2012

lørdag 27. oktober 2012

Årstiden det ikke går an å løpe fra

Vinteren kom ubarmhjertelig på besøk for et par dager siden. Det har lagt snø igjen fra vinterens første herjinger, men nå skinner solen og minner meg på at jeg ennå ikke har fått hentet inn de sarte, de sommerlige.
Pelargonier og georginer må reddes i helgen! Fuglebrett bør monteres, solsikkefrø må kjøpes og aller helst bør grillen som nesten aldri ble brukt denne sommeren; i hus. Men jammen er det deilig å våkne opp; strekke seg godt. Tusle inn i stuen etter en rask tur på badet. Tenne fyr i ovnen og høre det knitre. Når kattene har fått kos og mat, kan frokosten nytes, mens varmen fra ovnen sprer seg sakte.
Og solen skinner helt inn på tallerkenen, mens i neste øyeblikk flagrer lette snøfiller å legger seg på hagevekster, på marken, på alt. Bare det ikke blir liggende! Enn så lenge... Da er det deilig å kjenne på. Kjenne på at høsten er god. At det er helt greit å bruke innetid i stedet for utetid.

søndag 21. oktober 2012

fredag 19. oktober 2012

ALL YOU NEED IS L Ø V . . . . .

Moseplassen utlyser nok en gang en fotokonkurranse om å spre hageglede! Jeg har lekt meg litt med blader i fuglebadet og det øverste bildet er min kandidat til utfordringen. Jeg har lyst å delta med dette bildet fordi det representerer for meg, høsten på godt og vondt. En sommer er over, men bladene synger sanger om røde jordbær og gul sommersol... Bladene forteller samtidig at det er håp om lysende farger helt til tilværelsens ende. Like vakkert som vårens første jomfruelige knopper, er levd liv vakkert!

lørdag 13. oktober 2012

Frk Optimist

"Er det noe sommer her ?" Den spinkle frøkenen kledd i optimistisk orange, hilser oktobersolen fra sin skyggefulle tilværelse innimellom storvokst sitronmelisse og mynte med seriøs voksesyke...
"Sommersol! Kom til meg !" Solen blinker ned til henne; men med et oktobertrett øye. "Passet ditt er gått ut på dato lille frk Calendula. Du er her på overtid!" Det er ikke så lett å sende strålene helt ned til den lille. Til den sarte...
"Hvis jeg folder bladene helt ut; kommer du helt ned til meg sol ?"
"Jeg kan godt snu meg rundt hvis du vil!"
"Snudde meg visst litt for langt vekk nå!"
"Se! Jeg gir deg hjertet mitt sol! Bare skinn litt til!"
"Farvel sol....."

Kontraster i oktober

onsdag 10. oktober 2012

Plommesymfoni

Først kom Opal i august. Med store saftige fristende... Det var så mange av dem, at jeg nesten ble gående på plomme-diett. Jeg tok dem til og med meg på tur til utlandet. På SPA. Så kom etterhvert Victoria sine. De var fryktelig mange og den stakkars fjortisen av et tre, måtte få tilført krykker til støtte. Victoria sine var mindre. Surere. Hardere. For lite sol. For mye regn. Og for mye skygge.
Nå ligger Victoria sine små, på glass. Og godgjør seg i saftig sukkerlake. Med vanilje, brunt sukker, sitron og granateplesaft. For syns skyld. Der skal de få ligge en stund å vente. Som de herlighetene de skal bli. Sognaplommene fra min far, er blitt til tidenes beste plommesyltetøy. Også det med vanilje, lite sukker og litt sitron. Noen glass skal få stå; til de kommer til et fruktelig, anstendig hjem.