Vinteren kom ubarmhjertelig på besøk for et par dager siden.
Det har lagt snø igjen fra vinterens første herjinger, men nå skinner solen
og minner meg på at jeg ennå ikke har fått hentet inn de sarte, de sommerlige.
Pelargonier og georginer må reddes i helgen!
Fuglebrett bør monteres, solsikkefrø må kjøpes og aller helst bør grillen som nesten aldri ble brukt denne sommeren; i hus.
Men jammen er det deilig å våkne opp; strekke seg godt.
Tusle inn i stuen etter en rask tur på badet. Tenne fyr i ovnen og høre det knitre.
Når kattene har fått kos og mat, kan frokosten nytes, mens varmen fra ovnen sprer seg sakte.
Og solen skinner helt inn på tallerkenen, mens i neste øyeblikk flagrer lette snøfiller å legger seg på hagevekster, på marken, på alt. Bare det ikke blir liggende! Enn så lenge...
Da er det deilig å kjenne på. Kjenne på at høsten er god.
At det er helt greit å bruke innetid i stedet for utetid.