mandag 25. juli 2011

TEARS...

TÅRER...

LACRIME...

Des larmes...

Lágrimas...

Du er en knupp!

- Du er en knupp, sa han

- Er jeg?

- Ja; du er en superbella knupp!

- Det heter knopp!

- Dette er en knopp! En rosenknopp!

- Ja. Du er sånn!

- De e` fine.... ser ut som de skal briste..

- Si; sånn som du, ja? Min eksotiske leter etter norske ord.

- Jeg brister vel IKKE!

- Jo. Du er like mye bella som knuppen!

- Knoppen!!!

- Ja. Bella knuppen min!

- KNOPPEN!!!

Jeg brister.....

søndag 24. juli 2011

Rosen Summer Wine (Wilhelm Kordes)


Dette er en av mine friskeste, freidigste frøkener akkurat nå!

Den har inviterende, åpne, halvfylte blomster.
Blomsterfargen er en blanding av lakserosa, korall og fersken.
Duften er lett, frisk, vårlig og litt syrlig.
Duften minner meg om mine barndoms varme sommerdager;
da jeg med solbrent hud, syklet sammen med hjertevenninner for å bade!

Der den står i det ene hjørnet i rose- pergolaen min,
motstår den nordavinden! Blir ca 4 meter høy og er derfor egnet for pergola.
"Det er et stykke igjen til 4 meters høyde!"" Til venstre klassikerne New Dawn & The President

Den skal være herdig til sone H-3/4.

Den synes for meg som ganske uvanlig.
Med varierte halv-doble kronblader.
Bladene har en flott, intens og dyp grønnfarge med blank overflate.

Egner seg mot nord-vest. Kontinuerlig blomstring fra juni til oktober.
Skjær ned de eldste grenene til 20-30 cm, med noen års mellomrom.
Ellers kun beskjeden beskjæring. Svake grener kuttes helt nede ved jorden.

lørdag 23. juli 2011

Fredag den forferdelige

Ord blir så fattige.

Sorgen kommer sigende.



En fredelig litt grå sommerfredag,
ble til en blodrød meningsløs massakre.

Frykten ungdommene opplevde...
Frykten og sinnet kommer til å bli sittende i oss lenge.

Den kommer til å merke oss og kommer til å kle av oss.
Kle av oss vår naturlige åpenhet og vår medfødte norske naivitet.

Flukten fra et monster; kledd i vennlighet...
Desperasjonen, skrikene, blodet...og så stillheten.


Hvor skal vi finne styrke ?

Hvor skal vi finne tro ?

Uskyldens lys ble slukket der på den grønne øya.

fredag 22. juli 2011

F R E D


"Erteblomst-engel"


Fred være med de drepte på Utøya og i Oslo!

tirsdag 19. juli 2011

Mine duggvåte....


Munstead Wood
En vidunderlig mørk skjønnhet! Hun er både mørkere og vakrere i virkeligheten!
Hun dufter intenst og sexy og står rak i vind og regn. Parfymemateriale...


Jaques Cartier
En rose som endelig ser ut som den har etablert seg. Og det i det fuktigste hjørnet! Den er stadig blitt flyttet rundt og har vært et foster-rosebarn i Eden. Nå ser den ut som om den har kommet hjem her den står å viser seg frem, etter nok en sommerlig dusj....Duften er lys og lett og ungpikedrøm...


Tuscany Superb
Fargen ER mørkere og mer intens. Når den åpner seg, avslører den et hemmelighetfullt gult øye og duften er underbar! Jeg føres tilbake til toskanske bølgende landskap....


Dette mener jeg helt bestemt er en Austin-skjønnhet! I hvertfall etter størrelsen på blomsten og duften å dømme. Men den som går amok på hagesenteret annenhver uke, kan lett miste navnelisten...
og besinnelsen...
Noen som kjenner den igjen ? Blomsten er nok 10-12 cm i diameter.

Nå vet jeg det! Og det er en skjønning! Ikke en skjønnhet! Rosen er "Charles Austin"! Og altså; en mannlig skjønnhet!

søndag 17. juli 2011

Roser i Eden!

E N D E L I G!

Nå blomstrer det i Eden! Med og uten regndråper.
I badende sol, i ufyselig gråvær og kalde sommernetter. Det blomstrer!

Ah, du vakre og min aller siste roseforelskelse- Crocus Rose, Austin

I fullmånenetter- det blomstrer!

En av mine nyeste bunndekkere, vanvittig frodige.... HEIDETRAUM!

Et av mine bedre vennskap- Ustoppelige Lavender Friendship. Ofte den første til å hilse på om våren og den siste til å ta farvel i slutten av oktober, begynnelsen av november.

I sene kveldstimer- det blomstrer....



I nordavind- det blomstrer!

Rhapsody in Blue. Ny i Eden i år. Står i den lilla avdelingen og kler av seg sine vanvittige blå klær; hele tiden. Men med en gang er det en ny blomstersøster som brer ut sine kronblader. Spennende, om enn litt "bløt" i formen.

Nå er det om å skynde seg ut å oppleve alle de fantastiske rosene som slår ut sine kronblader; hver dag.
Skal prøve å følge med....

mandag 11. juli 2011

Plenen- Pine eller Paradis ?

"Det blir så vanskelig å klippe plenen når det står så mye blomster i veien!"

Det er ikke sjelden jeg hører akkurat det. Både fra min eksotiske; fra mannlige kolleger og fra mannlige familiemedlemmer.
Sutring...
...kjerringer...

Har de samme, ganske oppegående mannebeinene tenkt på at det kanskje er plenen som er i veien for blomsterbedene?

Har de tenkt på at vi ville slippe obligatorisk tvangsarbeid en gang i uken, i mange, mange, lange uker ? Har de tenkt på at vi i de samme lange ukene, må utelukke mange andre hyggelige ting, for å klippe den hersens plenen?

Som å gå på kino og besøke venner ?
Grille med naboene ? Leke ringemusen...( noen som husker den?)
Reise på fisketur ?
Gå på epleslang eller jordbærslang eller generelt slenge litt rundt og andre viktige ting?

"Der går hun jammen og griner fordi at hun ikkje får gå på epleslang!"

Ikke bare er det dette med at gresset MÅ klippes!
Det er nødvendig å gjøre det ca en gang i uken, til nød hver tiende dag.
Selv om du da risikerer at en må rake! Da går ca hele dagen.

Nå skal de sies at er det flere enn meg som klager på at det er kjedelig å klippe den grønne;
men de som skryter av at « Det er nå så kjekt det, fort gjort og alt»- DE...
Ja de, har ca 3,5 M2 grønn, ugress-fri oase, med plan, vatret plen, uten en eneste bulk! Det er også det samme stedet der løvetannen lider en rask og smertefull død med en gang den er så syndig:
« Hei verden, her er je....» svusj, og hodene ruller!
Det er også stedet der groblad aldri gror. Groblad hva..? Og tusenfryden, den er bare er en fjern illustrasjon i et falmet, leksikon.

"Der kommer den helsikens motorgrizzlyen igjen! Flyyyykt!!!"

Også mine-slash-våre kuperte 1.6 mål da....

Og hva bruker vi den egentlig til ? Å gå på ? Ja, til å fra blomsterbedene og sitteplassene. Å leke på ? Badmington? Ca en gang i året eller så.
Vi bruker den faktisk aller mest til å klippe på!!!

Og hvis det regner?

HVIS????? Det har det jo gjort nesten i hele sommer!

En må gjøre DET også når det regner. Mellom regnbygene!!! Flere uker etter hverandre. Faktisk.

Klippe, kliiii....dryppetidrypp, splaaash!!! Fae...n..

....tørke meg selv, beistet av en gressklipper... også det våte gresset som stadig kiler seg under...

"Skal du ha ENDA et bed her ?""Midt på plenen ?"
"Nå MÅ det da være nok for pokker! Det blir jo snart ikke plen igjen jo!"Nei. Tenk det ville jo være helt fullstendig forferdelig!!!!! (sier det inni meg)

Jeg fortrenger ubehaget problemstillingen skaper og viser lynraskt frem de nyeste innkjøpene fra Bo-grønt:

"SE! Tror du ikke disse blir fine sammen ?"
"Jeg har til og med kjøpt et par, tre (fem) roser med litt farge!!!"


Jeg håper at han ikke legger merke til den litt VEL optimistiske tonen i stemmen min. Det er jo lenge siden jeg bestemte at feltet midt i plenen ville bli en fin OG helt nødvendig rom-deler i hagen.



Tenk om vi kunne gjøre dette uten noe særlig dramatikk!

Da slapp vi damer å bevege oss utenom heimen for å realisere oss selv.

For familieøkonomien; å slippe å belastes med dyre kursavgifter for:

«Bli den beste utgaven av deg selv»......blir alltid den beste og snilleste når jeg får lage nye bed..

«Lek med farger og slipp frem URKVINNEN i deg»...Som om hun ikke allerede har løpt fritt i flere år:-)

Det ville ikke være aktuelt med dyre, unyttige, shoppingturer til Praha; der vi ender opp med altfor små klær, litt for mye krystall i skapene og altfor mye vin i årene...for et slit...

Så hadde det ikke blitt oppbrudd i heimen...

Far må jo begynne med golf, dra på gutteturer med whisky og sigarer.
Og gud vet med de sigarene... eller delta på altfor harde sykkelritt og etterpå bli sykemeldt for bruddskader over sixpacken og sår på stoltheten...

Juniorene i huset får prestasjonsangst av alt mor og far deltar på,
også er de aldri hjemme lenger....sukk...
De begynner å eksperimentere, være altfor seint ute om natten, får dårlige venner, begynner å være med i gjenger som gjør opprør mot alt og alle og så setter de fyr på naboen sin Volvo stasjonsvogn og så kommer HAN på døren med bæretillatelse for våpen og så blir det kanskje krig og alt...

Nei og nei! Stopp her!!!!

Dette begynte jo med et par, tre puslete stauder og noen skarve historiske roser!!! Remonterende...!
I pastell! Og et par med litt mer farge!
Med noen ytterst få bunndekkende; kjempe-små storkenebb...



Og kanskje et pittelite blomstrende pryd-tre......sånn litt på midten...
Med en ørliten buksbomhekk rundt, eller kanskje en levende-pil-hekk...

Og dette vil noen ta fra meg i bytte mot all annen elendighet!

LA OSS FÅ LAGE NYE BLOMSTERBED DER VI VIL OG NÅR VI VIL !!!
Hmrf....JEG !

Og fred på jord !

fredag 8. juli 2011

En sommerdrøm

Akkurat nå synes dette som en fjern drøm...

Men hvis jeg kjenner ekstra godt etter, så kan jeg kjenne vannet leke med tærne mine. Når jeg vasser frimodig uti...
Ut i det lunkne middelhavet.

Å, du deilige sommerdrøm; med lange, stille morgener.

Frokosten er store, saaakte, kopper med grønn te og sprø ristede brødskiver med fersken-marmelade. Det er havremusli med knasende, nyplukkede jordbær. Vannmelon og salt, mør, spekeskinke på hvitt landbrød.
Briocher og caffelatte.

Tenk å kunne åpne persiennene; for så å kikke ut og opp på et slott!




Å kunne vinke til et svale-par som synger kjærlighetserklæringer til hverandre. Å kunne kikke utover et blankt, sjøgrønt osean...
Ja da. Da kjenner jeg at skuldrene senker seg!

Etter en oppfriskende dusj; sette seg på sykkelen og sykle gjennom landsbyen.
Castiglione della Pescaia. Fiskerlandsbyen som er blitt vår ferieby.

Sykle innom kolonialen.
Prate litt om årets turistsesong med sønnen som har overtatt den alltid-åpne butikken etter foreldrene.
Der kan en kjøpe hele verden!
I hvertfall alt hva hjertet begjærer på en blank feriedag.
Vi kjøper med gigantiske, saftige ferskener, dyprøde plommer og søte moreller.
Dagsdosen med fristende frukt fra lokale bønder.

Vi tar en stopp til. Min eksotiske trenger sin første brennsterke espresso ved en formiddagsåpen bar. Tar med en avis i farten og sykler fem minutter til.

Så. Herlige åpenbaring! Stranden og en vidåpen horisont!

De første dagene tilbringes delvis under en luftig parasoll.
Trettheten er for stor. Hvilen er plutselig forvirrende nær. Nesten ikke sann.

Der får en være i fred for skrikende, små terrorister; forkledd som små barn.

Joda. De er der de og. Bare litt unna.

En får være i fred fordi, lang erfaring forteller en hvordan å velge sin private solplass. Sitt private univers.

Dagens høydepunkt, er avgjort lunsjen på vår lokale strandrestaurant.

Vi spiser grillet tunfisk og ovnsbakte små zucchini.
Vi smaker på marinerte sardiner, lagt ned i olivenolje, eddik, sitron og løk.
Vi nyter tynt kalvekjøtt, med pannesurret spinat med ricotta.
Og når selveste La Mamma, moren til eieren har laget dagens torta, kake;
så spiser vi jammen den og! Den er lunken og har nektarin-fyll og karamelliserte pinoli-nøtter. Oh lykke!

Etterpå, mens min eksotiske rusler seg en tur, får jeg være alene med Harry Hole og Jo Nesbø...
Bare vi tre. Vi tre der på stranden. Under parasollen...
Pluss et "Gjenferd"!!
Et pitte lite et...

Kvelden blir mild og blå før vi forlater stranden. Vi er alltid de siste som går.
Det blir bare oss to igjen.

Himmelen, havet, horisonten og evigheten.
Og oss to.

Amen

Psst: Jeg har også skrevet om dette stedet her!

onsdag 6. juli 2011

Mens Mathilde tilpasser seg...


Tålmodigheten lenge leve!
Etter ferien kommer en tilbake til en bloggverden med komplikasjoner deluxe.
Alt må læres på nytt, så i mellomtiden er dette ventebildet...