mandag 6. juni 2011

Tomatens uutholdelige lengsel...



Hvis jeg var en tomatplante,
så ville jeg sørget her jeg står bak en grå vindusrute...

Hvis jeg var en tomatplante, ville jeg grått av lengsel etter solen.

Hvis jeg var en tomatplante, ville jeg lengtet meg syk etter varme.

Hvis jeg var en tomatplante, ville jeg grøsset over de triste, våte regndråpene.

Hvis jeg var en tomatplante, hadde jeg vært i konstant forvirring,
over våren og sommeren.
Som når den viser tegn til å bli virkelighet, aldri blir helt virkelig likevel.

Hvis jeg var en tomatplante hadde jeg sluttet å vokse bare på trass....

Men jeg er jo ikke noen tomatplante,
Så jeg sørger ikke!. Jeg synger. Stille inni meg...
Jeg gråter ikke etter solen. Jeg burde betalt grådige solariums-automater!

Jeg tenner opp i peisen og jeg tvinger på meg sjøstøvler.

Jeg prøver hardt å ikke virke forvirret...

Men sukk, sukk.....og atter sukk

Stakkars tomatplante!


Se Petunia for flere, kanskje mer optimistiske grønn hverdag- innlegg!